This page is, for now, only in Norwegian.
Januar 2011 startet jeg et prosjekt som, for meg, utprøvet synlighet i kunst-praksiser.
Kunstnerisk virke utenfor synsfeltet til og påvirkning fra menings-bærere, som media, gallerister, kuratorer, publikum, andre kunstnere osv.
Prosjektet endte opp med å foregå internt hos én bedrift, og i en kort periode, én organisasjon, i Oslo-området i 10-års perioden 2011-2020.
Jeg inviterte inn i prosessen på et tidspunkt hvor arbeidet enda var litt uferdig og sårbart. Hvor jeg fortsatt prøvde å formulere for meg selv hva jeg hadde gjort.
Hvorfor “hemmelig” ?
Det handler ikke om å være skjult. Tvert imot, på egne premisser er det ikke noe som er bedre enn oppmerksomhet. Men.. en tidsånd tilsier at kunstnere litt programmeres til å “rope høyest” for å tiltrekke oppmerksomhet og kanskje anerkjennelse eller finansiering til arbeidet. Hvor deler av kunstscenen ikke bare forventer, men insisterer på, offentlighet, prestasjoner og målbarhet.
Bildene i dette prosjektet ble, i tiårs-perioden det foregikk, bare tilgjengelige og synliggjort i de private sammenheng de ble vist. Litt for å observere denne innflytelsen på arbeidet.
Intensiteten forsterkes på et vis ved en kort tidsfrist, mens publiseringen er kontrollert og lavmælt.
Det handler kanskje egentlig om å “rope lavest”
Prosjektet praktisk :
Jeg sendte ut en mail med en liten skjerm-versjon av månedens bilde til en mindre, litt tilfeldig sammensatt, høringsgruppe før kl. 24.00 på kvelden den 15. i hver måned. Dette var min ubønnhørlige månedlige deadline.
I dagene etter den 15., printet jeg bildet i stort format og skiftet ut det forrige måneds-bildet som hang på utstillingsplassen. Under opphengingen initierte jeg en samtale med de som var tilstede. Vi reflekterte rundt arbeidet som hadde hengt der i fire uker og jeg delte min motivasjon og beveggrunner i arbeidet med det nye bildet jeg hengte opp. Ca. 15-20 min.
Jeg tok lydopptak av alle visningene. Dette er fra Mars 2017 – Kreftforeningen
LHK-144 Galleriet : Her samlet jeg månedsbildene etter at de hadde vært vist. – For formidling og for å få en oversikt selv.
